jeg er visst i Kamille....

for en stund siden ble jeg kontaktet av en journalist i bladet Kamille om jeg kunne gi henne noen tips om hvordan jeg takler en travel hverdag.... hun haddde søkt gjennom det o store internettet for å finne blogger, og da poppa min og mange andres opp...jeg svarte så godt jeg kunne.... og vips så var jeg der! har ikke sett det selv, men fikk vite det gjennom en annen blogger at vi var der:) det er jo litt stas da, også jeg som har virkelig dabba av med blogginga mi... jeg må bare bli flinkere nå:) det går jo mot høst, så det er lettere å sette seg ned nå:)her er linker til de andre mammabloggerene som ble spurt om det samme som meg:)

De 4 andre Bloggerne er:
http://mammadamen.blogspot.com/
http://www.hjemmemamma.com/
http://www.heibaby.no/
http://bente-mamma4.blogspot.com/

søskenkjærlighet!

det var en gang for lenge, lenge siden, da jeg var 4 år.... det er jo en stund siden nå mener jeg:)
Da ble jeg storesøster til en liten guttebass som heter Stig:)
Jeg husker ikke så mye av den første tiden vår sammen, men har blitt fortalt at jeg var veldig sjalu og sinna på han, likte han egentlig svært lite, så det var nok ikke bare bare for mamman og pappan min:)
Men etterhvert som åra gikk, ble Stig en akseptert person i livet mitt- hadde vel egentlig ikke noe valg:)
han var fortsatt en pest og plage, han dilta etter meg, og luska på meg og venninnene mine- ikke kult!
En gang husker jeg at jeg skremte han slik at han ikke turte ligge aleine på rommet sitt om kvelden.... stakkars Stig, og stakkars mamma og pappa som måtte ligge der med han:)
men nå, mange år etter har vi et nært og supert forhold, vi ser hverandre masse, og har det kjempe fint sammen, prater om alt, og jeg er glad jeg har en lillebror- tross alt....:)

og det er det jeg håper for Live og Ludvik også, at de får mye glede av hverandre, selv om det er 4 år mellom de, så tror jeg på at de vil få det veldig bra sammen etterhvert:)
Hun er iallefall super glad i lillebroren sin, tar seg av han og koser masse med han, mer enn hva jeg gjorde på 80 tallet gitt:)
så Live sier stadig at hun elsker Ludvik, og er glad han er til- og det varmer hjertet mitt, og da er 9 mnd i et sant helvete, en fødsel og tung tid etterpå verdt det!!!!!

meg og Tårnfrid......

det fårn si..... veldig veldig lenge siden sist nå, nesten litt vanskelig å huske passordet mitt gitt.....
det er ikke det at jeg ikke vil og orker og blogge, det er bare det at tiden ikke strekker til:)
skulle tro jeg hadde 10 barn, og et palass å holde orden på- men det har jeg heldigvis ikke:)
det er bare det at jeg har fått meg ny jobb.... og da måtte jeg starte litt tidliger enn anntatt, så da begynte jeg å jobbe når Ludvik var 8 mnd:) meg og TÅRNFRID!!!!!

men herregud, Ludvik har det jo supert hjemme med pappan sin, Jon er kjempeflink og tålmodig, så det funker bra for oss:) så dagene flyr avgårde, men vi koser oss og har det kjempebra.... kjenner litt på tidsklemma, men evig takknemmelig for at jeg har en super mamma som stiller opp når tida ikke strekker til... så moralen er: alt går, med litt pågangsmot og smil!:)

får også satse på at det ikke går mnd mellom hvert innlegg nå da, godt å ha et sted å få ut ting og tang:)

ha en super helg med masse god fotball på tv....... ehhhhh....

mine tanker om ting og tang:)

nå for tiden har jeg så ekstremt mye på hjertet, jeg føler hodet mitt eksploderer av tanker om alt og ingenting....
når jeg har det slik, føler jeg at jeg igrunn er slitsom for omverdnen, jeg buser ut med mitt og mine tanker, er ikke alltid det er filter på det jeg sier heller!
er jo ikke ute etter oppmerksomhet, bare ute etter å få ting opp og ut!!!!

jeg føler vel mange ganger at de jeg har vært sammen med må ta seg en pustepause etterpå, føler jeg ta mye plass og er for voldsom:)
men har mange ganger prøvd å legge lokk på meg selv, prøvd å holde kjeft, men da er jeg liksom ikke meg selv.... og det føles veldig unaturlig og rart....
så da er det vel slik da, lik meg eller la være:)
glad de fleste vennene mine liker den jeg er, og trives i mitt selskap, TAKK FOR DET;)

ha en fin kveld vidre, nå skal jeg skravle hull i hode på samboeren min♥

da Anne fikk meg til å gråte.......

HVERDAG”

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små….

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite –
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek….

Så husk at….

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg – hvem er stor, og hvem er liten da ?
Når framtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at….


Louis Jacoby

en mors oppgaver....

det er noe jeg har tenkt endel på lenge, men mer etter jeg har fått barn, og det er: hva er en mors oppgaver, hva skal en mor gjøre?
vi lever nå i 2010, mye har forandret seg siden 50 tallet, men har mors oppgaver med barn og hjem egentlig det?
jeg er så heldig at 5 av mine nære venninner har permisjon samtidig,og vi kommer til stadighet innpå den problemstillinga der... hva skal en mor gjøre??
vi vil jo at mannen skal bidra mer, vi vil jo ha mer frihet, vi vil jo ut på byen, vi vil, vi vil, vi vil... men vil vi egentlig!??
vi klarer jo faen ikke slippe kontrollen, vi skal til alle tider ha full kontroll og oversikt på alt!
jeg er helt kontrollfreak når det kommer til mat og matrutiner, og bærsj... har Ludvik fått i seg no mat, har han bærsja det ut igjen.... klarer ikke slippe kontrollen der:)
og vi vil jo innerst inne at barna skal komme til mamma om det er noe, vi vil jo helst trøste, blåse på vondt kne, vil jo være der 110%....
men vi kan vel ikke klage på mennene, vi lar de jo ikke slippe til, de gjør jo alt i beste mening, gjør som vi ber de om å gjøre, er livredde for å gjøre noe feil, da er jo helvete løs:)
så jeg tenker det jeg, at jeg og barna våre, er superheldige som har pappan sin, han er engasjert, skifter bleier, gir mat og trøst, står opp om natta...
så da er det vel jeg som har et problem- jeg må slippe taket, gi opp kontrollen, og komme meg ut i verden igjen:)

perfekt kropp!?

er det bare meg, eller er dere også DRITLEI av all kroppsfiksering rundt omkring!?!?!!??
har siden jeg var 16 år slanket meg på en eller annen måte, jeg har aldri vært stor, men kraftig som det så pent heter:)

har alltid hatt lyst til å gå ned 5-10 kg, har gått på slankekurs etter slankekurs, tatt sitronsirupkuren, dritekuren, altså uttømming og styr, spist lite og ofte, gått på lavkarbo, trent meg til stress og utmattelse, fått srtekk og betennelser i kroppen, for å si det sånn, det er ikke mange ting jeg ikke har prøvd for å få den "perfekte" kroppen!
kikker på gamle bilder av meg selv og tenker: HERREGUD! der var jeg tyyyyyyynnnnnn!


når jeg ser meg i speilet hvis jeg bøyer meg(det er ikke å anbefale etter barnefødsler)blir jeg ikke veldig happy, hvis jeg går på vekta, blir jeg ikke happy da heller...
men vil jeg bli lykkeligere 10 kg mindre, blir livet mer fullkomment med en super stram kropp, blir livet mitt problenfritt med str 36 på klær!? NEEEEEEIIIIIII!!!!! en gang for alle: DET BLIR IKKE DET!
åhhhhh! det er viktiger ting her i livet altså! jeg har 2 sunne og friske barn, helt nydelige! jeg har en super snill og kjekk mann, et fint hus, en jobb, en katt og 2 biler, en sykkel, en lekestue, flotte venner, fantastisk mamma og pappa, en kul lillebror, og gode naboer:)

hva mer kan en 32 år gammel jente med 5-10 kg overvekt ønske seg?!?!??